UNO

Bildet mitt
Ombord i Uno finner du Kristin 7 år, Sverre 9 år, Harald 10 år og Johanne 13 år samt kaptein Mons og hans frue Turi

fredag 8. juli 2011

PAN - PAN PAN-PAN PAN-PAN i Skottland!!

Kapteine har en velfortjent hvil

Kapteinen må ut i iskalde Nordsjøen!

Vi skimter hjelpen - flere bilder kommer - men tomt batteri og sjømannskirken stenger nå...
Mons hadde sin tredje nattvakt i natt, 2 netter på rad - og spurte pent om jeg kunne ta over kl 04.30. Joda bare legg deg - alt vel, sier jeg. Veldig trøtt er jeg der jeg sitter, men har ikke lov å klage, så mye som jeg har sovet, i forhold til Mons. Etter noen timer dupper jeg plutselig av noen minutter og skvetter til, spretter forskrekket opp og sjekker kart, seil osv. Mons våkner av bråket og står plutselig i trappa. Hva står på ? Er alt greit ? Joda, forsikrer jeg - alt vel - jeg bare duppet såvidt av. I samme øyeblikk kveles motoren og stopper! Hjelp - fiskegarn , tenker den skyldige på vakt... Mons er helt i ørska, klokken er blitt 08.00 og han har bare sovet et par timer. Vi prøver å starte motoren igjen - men den her helt DØD!!! Vi ligger utpå Norskehavet, nord Skottland og tror det er langt til land. Null vind...Mons har heldigvis heldekkende våtdrakt etter forrige uhell i Portugal, Aveiro, og sjekker propellen. INGENTING??? Litt lettet er jeg, men det hadde vært enklere , kanskje , om det bare var et nett å fjerne. Etter 2 timer med skifting av filter, studering av bruksanvisninger gir vi opp. "Skal vi bare ringe inn PAN PAN da ", sier Mons? Nesten på gråten, litt lettet - svarer jeg JA!! Vi får beskjed av kystvakten om å ha på redningsvester. Vanligvis har vi det alltid på under seiling, men Harald lå i sengen, Mons ikke ordentlig påkledd, og jeg i ørska. Jeg vekket Harald med gråten i halsen og forklarte at vesten måtte på. "Må jeg hoppe overbord, mamma?" " Slapp, av mamma - det går nok bra"

Redningstjenesten var der i løpet av en time. De tauet oss til land, samtidig som vi fikk en mekaniker ombord som til slutt fant feilen - 2 tette filtere og vann i dieselen. Ikke noe vi kunne gjort annerledes. Harald serverte nykvernet kaffe og hjemmelagde skillingsboller og mekanikeren var riktig så blid og hyggelig selvom han hadde vært på jobb hele natten, og tok redningsarbeidet som frivillig arbeid ved siden av. Hele redningsaksjonen kostet hverken oss eller forsikringsselskapet noen ting. Men Mons var bort med en giro til en god sak i etterkant. Og det var det virkelig verdt - hvert øre!!

Clearence (kaptein) og Rune Reodor Felgen

Etter å ha blitt tauet inn til den kommersielle kajen kom to nordmenn på brygga, som jobbet på en båt som lå ved siden av oss. De hadde hørt PAN PAN på radioen i morges og fanget opp at det var en norsk  seilbåt med problemer. Det viste seg at det var kapteinen og sjefsmaskinisten på Skandi Carla. Hvilken lykke:)Vi inviterte dem ombord på en øl og fikk motoren sjekket av Rune, sjefmaskinisten. Han erklærte Uno friskmeldt og kom med noen videre anbefalinger. Ikke nok med denne gode hjelpen, men vi ble invitert på middag og omvisning ombord!! Det ble en spennende dag, en historie til som Besten sa, og en veldig hyggelig avslutning med riktig god mat , jordbær og hyggelig selskap av Rune fra Trøndelag og   Clearence fra Ålesund.  Jeg må jammen si vi treffer mange hyggelig mennesker på vår vei !

kjekke gutter gitt

Kaffikokaren

På slep

Harald foran en av motorene i Scandia Carla
Den driver en generator som lager strøm til elektromotorene

Nå spørs det om ikke vi må innom The Anchor Pub og ta en øl med gutta før vi legger oss for kvelden. Vi har nemlig ikke smakt ølet enda, hverken i England eller Skottland. Så får reisekasse være reisekasse:)