Harald skuer mot det blå foran katedralen.
Nydelig utseiling fra Faro mens morgenlyset kom.
Vi har krysset bukta fra Faro til Cadiz. Atlanteren serverte mye skvalping fra alle kanter og vi har fått trent balansen. Etterhvert klarte vinden å bestemme seg for retning og vi fikk store fine surfebølger den siste delen. Fiskebåter og transport inn og ut av Sevilla gav litt underholdning på veien. Da Cadiz nærmet seg og bølgene og vinden bare økte, fikk kapteienen brukt bekymringsevnen siden vi skulle inn på svært grunt vann. 3 meter bølger som bryter er litt i overkant spennende i mørket under innseilingen i en ukjent havn. Vi holdt godt over 7 knop med bare fokk hele veien inn i havn og bølgene ble heldigvis gradvis brutt ned innover. Men når man har aktivt bekymret seg i 2 timer, våkner man tidlig med kraftig hodepine. Far fikk således gått en tur forbi nattklubbene klokken 6 om morgenen. Der var stemningen på topp, og da er man glad man ikke trenger å delta på slike festligheter lenger.
Dagen i dag har blitt fin, kanskje mest fordi forventningene ikke er stor når man våkner blant vinsjan på kaia. Derfor blir overraskelsen stor når man oppdager en flott by innenfor de gamle murene.
