Korsika - Monte Cinto 2706 moh

Video fra Korsika - Monte Cinto

Sverre sin 9 års gave fra Daan i Mojo -VIDEO FRA SARDINIA 2011

Fra våre venner i Mojo

Uno til salgs

Home sweet home

Fredag ettermiddag kl 18.00 seilte vi inn i Olden med alle gjesteflagg oppe!!! Vi hadde en fin seilas fra Shetland til Måløy ( onsdag til fredag ) og så en haug med oljeboreplattformer og mere liv og røre enn noe langseilas. Dessuten var det veldig hyggelig å seile i "tospann" igjen. Det var godt å se igjen Aquila-gjengen!! Vi hadde en natt på marinaen til Aquila i Vågsvågen før vi seilte innom det kommende brudeparet i Rugsund, Renate og Steinar, og fikk avlevert litt Whiskey fra Shetland til festen. Vi ble invitert på nytt til 3 dagers kalas, men det var en mange som ventet oss hjemme - og Johanne var på vei fra Fall med flyttelasset sitt.

Vi fikk en varm og hyggelig velkomst på Mølla med norske flagg, blomster, is og kaffe av besteforeldre, søsken og Weronika. Det var godt å komme hjem.

Så gjør en seg noen tanker på slutten av Europaseilasen, tenker gjennom alt vi har opplevd og lurer på hvilke erfaringer, refleksjoner som gjør seg på trykk til alle dere som har fulgt oss. Det har vært utrolig moro å lage blogg, og enda mer gøy når en ser at det har vært mer enn 12.000 visninger siste halvåret.

Kort oppsummert; en enorm sanseopplevelse som jeg vil bære med meg resten av livet. Alle sanser er maksimalt stimulert gjennom smak ( vi har spist utrolig mye godt - og drukket - fersk myntete i Marokko var populært hos alle i familien :)), vi har sett fantastisk natur, mange dyr,  fine folk, fattige folk og spennende arkitektur. Taktilsansen er stimulert gjennom vann, varme, kulde, sand & kvikksand mennesker og dyr. Husker spesielt takknemligheten for å komme i et "grottehjem" i Spania. Skulle så gjerne hatt noe norskt  å gi den skjønne damen, men det ble med en stor bjørneklem! Vi har hørt mye og lært litt språk. Å høre barn snakke fransk, er noe av det fineste jeg jeg vet. Lokal musikk har vært en ny opplevelse og for ikke å glemme muzzeninen som kaller inn til bønn 5 ganger daglig i Marokko.
Lukter - vi har kjent de underligste, deiligste, vondeste lukter!! Urtelukten på Korsika og Sardinia var helt spesiell, maten i Marokko luktet utrolig godt. Noen av de offentlige badene vi har brukt er nesten utrolig at jeg har dusjet i ?? Og klesvask og sengetøyvask har ikke til alle tider vært som ønskelig ( særlig ikke når en forsøker sengetøy på vranga ? Ikke anbefalt!)

I tillegg har glede, redsel, spenning, lykke, ro og uro og savn vært elementer som jeg har opplevd i større grad enn hverdagen her hjemme. Vi har levd med vær og vind på en ny måte. Regn og solskinn, hagl mot bare føtter så det gjorde vondt på stranden i Marokko, lyn og torden som jeg ikke har sett maken til, soloppgang og solnedgang , tidevann og motstrøm eller medstrøm. En regnfull kald natt hadde vi så mye motstrøm at vi gikk en knop bakover! Vi  Jeg har testet mange av mine grenser - og bestått. Stoltheten over Mons og barna som har mestret båtlivet og reisen er stor. Vi har alle hatt en bratt og spennende læringskurve - og særlig Mons, som kaptein, med hovedansvaret for alt med båt, seil , motor og sikkerhet.

Når båten går for fulle seil, eller bare forseil, når vi krenger for fullt og vinden river i seilene, eller når vi bare stille og mykt sklir gjennom vannet - det er følelsen av å leve, mestre, puste og ikke gjøre noe annet enn å lukte, lytte, føle, se og kjenne smaken av saltvann. Og smaken av saltvann har vært veldig sterk, vi duppet som en kork i vannet, vi har hatt 10 meters sikt over sandbunnen, det har vært helt turkisblått hav med fisker i alle farger og varianter. Det har vært kaldt, forfriskende og nesten for varmt i vannet. Det har vært brennmaneter og tillaget " brennmanetfengsel" av barna -   sist men ikke minst - hele familien er nå svømmedyktige både over og under vann - med og uten snorkel og svømmeføtter,  og med og uten våtdrakt.

Så blir man ydmyk og takknemlig. Vi er så utrolig heldige som har venner som ville det samme! Vi hadde aldri funnet på dette hadde ikke Bård og Synnøve hatt båt, og vært like gærne som oss. Vi kunne ikke gjort det uten tillatelse fra jobben, vi hadde ikke klart det uten støtte og hjelp fra familie, som tror på oss og tilrettelegger med hus-, post- og hundepass - de ekstra kronene slik at vi kunne kjøpe autopilot og spise ute av og til - eller tilsendte ullklær så vi ikke skal fryse. Den franske familien til Jean - Michel som venter i ukesvis på vår ankomst, og kjører og bringer , ringer og ordner så autopiloten kommer på plass - lærer oss å koke blåskjell og kjører oss rundt på sightseeing :) På vår vei har vi møtt og blitt kjent med så utrolig mange ulike mennesker - og så skjønne mennesker!!Damen på vaskeriet i Camarinas som fortalte om arbeidsledigheten Spania - og alle problemene det førte til. Den lille gutten i Fes som drakk opp kaffe og brusrester fra kafebordet, den herlige marokkanske damen som hadde 3 sønner Johanne kunne velge mellom - ettersom hvilket land Johanne kunne tenke seg å bosette seg i :) I  tillegg til Aquila har vi  reist med et norsk par, på S/Y Goffy, et svensk par på Wild Rose, en fransk familie på Alauna og en hollansk familie på Mojo. Det det har vært mye glede og latter rundt bordet når vi har samlet oss etter endt seilas. Kanskje har vi venner for livet? Vi håper vi har reklamert nok for Oldedalen, slik at noen kommer på besøk!

Så vet vi at tiden er det mest dyrbare vi har. At dette året har vi gjort en solid investering for familien.  At livet er en reise med nye veikryss - og at størst av alt er likevel kjærligheten.

Shetland 700 nm på 7 dager og lykkelig gjenforenet med Aquila.

Storbritannia på langs i løpet av en uke gikk veldig fint, sett bort i fra motorstopp utenfor Montrose i Skottland. Men redningsgutta var svært så hyggelige og hadde til og med mekaniker ombord som ordnet opp.I tillegg traff vi jo sjefene på Skandi Carla, Rune og Clearence i Montrose og fikk flott omvisning ombord på overvåkningsskipet på 4.400 tonn. Kranen ombord var ikke så beskjeden, ei heller ubåtroboten, motorrommet eller resten av utstyret under dekk. Alt dette hadde Rune Reodor Felgen ansvaret for! Kapteinen hadde fra 40 til 80 personer i arbeid fra 3 ulike selskap. Det var norsk, skotsk og filippinsk mannskap og båten var registrert på Bahamas. De norske jobbet for DOF.

Men nå har vi altså kommet oss helt til Shetland og ble veldig glade for å se Bård, Synnøve, Line, Håkon, Sondre og Sofie igjen. Synnøve hadde nydelig laks med risotto og super salat da vi ankom  Lerwick . I tillegg fikk vi endelig smake ølet, innkjøpt spesielt til oss og riktig god ankerdram wiskey til kaptein Mons!- så nå er vi gode mette og trette:) Det blir fint å seile sammen hjem!

PAN - PAN PAN-PAN PAN-PAN i Skottland!!

Kapteine har en velfortjent hvil

Kapteinen må ut i iskalde Nordsjøen!

Vi skimter hjelpen - flere bilder kommer - men tomt batteri og sjømannskirken stenger nå...

Mons hadde sin tredje nattvakt i natt, 2 netter på rad - og spurte pent om jeg kunne ta over kl 04.30. Joda bare legg deg - alt vel, sier jeg. Veldig trøtt er jeg der jeg sitter, men har ikke lov å klage, så mye som jeg har sovet, i forhold til Mons. Etter noen timer dupper jeg plutselig av noen minutter og skvetter til, spretter forskrekket opp og sjekker kart, seil osv. Mons våkner av bråket og står plutselig i trappa. Hva står på ? Er alt greit ? Joda, forsikrer jeg - alt vel - jeg bare duppet såvidt av. I samme øyeblikk kveles motoren og stopper! Hjelp - fiskegarn , tenker den skyldige på vakt... Mons er helt i ørska, klokken er blitt 08.00 og han har bare sovet et par timer. Vi prøver å starte motoren igjen - men den her helt DØD!!! Vi ligger utpå Norskehavet, nord Skottland og tror det er langt til land. Null vind...Mons har heldigvis heldekkende våtdrakt etter forrige uhell i Portugal, Aveiro, og sjekker propellen. INGENTING??? Litt lettet er jeg, men det hadde vært enklere , kanskje , om det bare var et nett å fjerne. Etter 2 timer med skifting av filter, studering av bruksanvisninger gir vi opp. "Skal vi bare ringe inn PAN PAN da ", sier Mons? Nesten på gråten, litt lettet - svarer jeg JA!! Vi får beskjed av kystvakten om å ha på redningsvester. Vanligvis har vi det alltid på under seiling, men Harald lå i sengen, Mons ikke ordentlig påkledd, og jeg i ørska. Jeg vekket Harald med gråten i halsen og forklarte at vesten måtte på. "Må jeg hoppe overbord, mamma?" " Slapp, av mamma - det går nok bra"

Redningstjenesten var der i løpet av en time. De tauet oss til land, samtidig som vi fikk en mekaniker ombord som til slutt fant feilen - 2 tette filtere og vann i dieselen. Ikke noe vi kunne gjort annerledes. Harald serverte nykvernet kaffe og hjemmelagde skillingsboller og mekanikeren var riktig så blid og hyggelig selvom han hadde vært på jobb hele natten, og tok redningsarbeidet som frivillig arbeid ved siden av. Hele redningsaksjonen kostet hverken oss eller forsikringsselskapet noen ting. Men Mons var bort med en giro til en god sak i etterkant. Og det var det virkelig verdt - hvert øre!!

Clearence (kaptein) og Rune Reodor Felgen

Etter å ha blitt tauet inn til den kommersielle kajen kom to nordmenn på brygga, som jobbet på en båt som lå ved siden av oss. De hadde hørt PAN PAN på radioen i morges og fanget opp at det var en norsk  seilbåt med problemer. Det viste seg at det var kapteinen og sjefsmaskinisten på Skandi Carla. Hvilken lykke:)Vi inviterte dem ombord på en øl og fikk motoren sjekket av Rune, sjefmaskinisten. Han erklærte Uno friskmeldt og kom med noen videre anbefalinger. Ikke nok med denne gode hjelpen, men vi ble invitert på middag og omvisning ombord!! Det ble en spennende dag, en historie til som Besten sa, og en veldig hyggelig avslutning med riktig god mat , jordbær og hyggelig selskap av Rune fra Trøndelag og   Clearence fra Ålesund.  Jeg må jammen si vi treffer mange hyggelig mennesker på vår vei !

kjekke gutter gitt

Kaffikokaren

På slep

Harald foran en av motorene i Scandia Carla

Den driver en generator som lager strøm til elektromotorene

Nå spørs det om ikke vi må innom The Anchor Pub og ta en øl med gutta før vi legger oss for kvelden. Vi har nemlig ikke smakt ølet enda, hverken i England eller Skottland. Så får reisekasse være reisekasse:)

ENGLAND - Lowestoft - near Norwich

Det er helt greit å bli vekket 04.30 når en får slik en soloppgang!

Harald er snart ferdig med de 8 Hardyguttene som Besten kom med..

Vi har seilt 2 dager og en natt og kommet til England. Mons har manøvrert båten mellom store tankskip i leden mellom  Dover og Calais i natt - og en gang bråvåknet jeg av helturn - spratt opp i luka og så rett i et kjempetankskip!!! " Jeg trodde jeg skulle rekke å gå foran " sa Mons rolig. Men han innrømmet etterpå at pulsen var ganske høy, og at han hadde så mye adrenalin i kroppen at ikke ikke ble trøtt før alle skip var passert og han kunne vekke meg!! Minst 40 tankskip krysset leia vi var i  natt - og de kommer fort ut av det engelske tåkehavet!! Vi har nå lagt til ved Norwich i håp om å finne noe kart, da denne turen ikke var helt planlagt - impulshandling i forrigårs - og vi burde ha papirkart. Det er tross alt obligatorisk.

Mons var føre var og fant frem kalesjen da vi la til her i Lowestoft. Kalesjen har vært stuet bort under sofaen de siste månedene. Og mens jeg sitter her og skriver kommer regnet..Godt beregnet min kjære - som er velfortjent i drømmeland etter en laang natt i Den engelske kanal:)

Lysskip

Nå er det "bare se ikke røre" for reisekassa er tom!!Godt det ikke er langt hjem og lønn i august..

Vi satser på å finne kart i morgen før vi setter inn nok en langseilas !

Det er kortere herfra til Kristiansand enn til Shetland - men nå vil treffe igjen Aquila som er på Orkenøyene og seile hjem med dem:) Vi håper å nå dem igjen...

Ellers hvis Lynda leser dette  - ta kontakt. Vi er straks på høyde med Leicester - men jeg har mistet epost adr til deg og Ian.....

Gledelig gjensyn med Wild Rose

I går kveld seilte Lina og Johan inn i havnen, og Mons og Harald stod på moloen og tok i mot dem. I dag har vi hatt koselig frokost sammen og Harald sine vafler! Det var stor stas og se både Lina og Johan igjen og vi fikk raskt utvekslet litt reiseopplevelser. Harald fikk ny stor flott fiskebok :) Vi fikk også hilse på Johan sine foreldre som er kommet med bil for å treffe Johan og Lina. Så kursen deres blir langs etter Frankrike oppover et stykke med foreldre i bil langs kysten, deretter Amsterdam og hjem. Vi derimot setter kursen mot England ! Ship o´hoi  et au revoir France